FJÆRE VEL SER PRINSIPPIELLE BETENKELIGHETER VED DEN FORESLÅTTE UTBYGGINGEN AV SKJEVIKA.

Det mye omtalte utbyggingsprosjektet Skjevika ligger utenfor Fjære Vel's definerte lokalområde. Når vi likevel velger å kommentere planen, som skal opp i teknisk utvalg den 7. juni, og senere i kommunestyret, skyldes dette at vi ser en rekke betenkeligheter i forhold til kommuneplanen, prinsipper i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner og også estetisk veiledning for Grimstad Kommune, og avgjørelsen i teknisk utvalg og senere kommunestyre kan således danne presedens for andre reguleringsplaner.

Problemstillingene har vi for øvrig berørt i våre kommenterer til kommuneplanen hvor de mest relevante er gjengitt nedenfor i anførselstegn:

"Fjære Vel er av den oppfatning at vernet av dyrket mark bør styrkes mer i sentrumsnære områder og i nærheten av større konsentrasjoner av tettbebyggelse, ellers vil dette bli en fortløpende prosess hvor grensen for såkalte sentrumsnære områder vil bli gradvis forskjøvet ut fra sentrum og at jordbruket stadig vil bli den tapende part.

Vi vil i denne sammenheng minne om stortingets vedtak i 2006 om at omdisponering av verdifulle jordbruksressurser skulle halveres innen 2010. Når man vet at kommunens landareal består av 273 km² og dyrket mark utgjør ca 18 km², burde det være innenfor rekkevidde å leve opp til denne målsettingen."

I den foreslåtte planen skal jordet på mellom riksvei 420 og Vikkilen (nord for tunnelinnslaget til E-18, på Vikkilen siden), bebygges. Landbruksmyndighetene forlanger tett utbygging, ut fra det argument at skal først verdifull dyrkbar jord brukes til boligformål, må utnyttelsesgraden være høyest mulig. Det som er interessant å merke seg, er at landbruksmyndighetene samtidig sier at i dag ville ikke en slik omdisponering blitt tillatt, ref. stortingsvedtak, men siden tillatelsen ble gitt på et tidligere tidspunkt med andre føringer, forholder man seg til dette.

Etter Fjære Vel's mening bør man forholde seg til de sentrale føringer som gjelder i dag, og som medfører et forsterket jordvern, og ikke til føringer som gjaldt for ti år siden. 

Vedrørende reguleringsplaner generelt har vi kommentert følgende til kommuneplanen:

"Videre mener vi at det bør håndheves som prinsipp fra kommunen vedrørende private utbyggingsplaner, at alle berørte grunneiere er villige til å delta i eventuelle reguleringsplaner, og også må kunne reservere seg når planene foreligger. Sett både fra et etisk og demokratisk synspunkt kan det ikke være slik at utbygger ender opp med tomtene og fortjenesten, mens naboens eiendom blir regulert som fri/grønt-areal!

At  vi fra tid til annen i forbindelse med prosjekter som er av stor samfunnsmessig betydning, må finne oss i at kommunen må regulere områder på tvers av private interesser, er en helt annen sak"

I Skjevika er dessverre forholdene som beskrevet overfor. Utbygger(ne) har kjørt sitt eget løp, og forsøk på samarbeide er blitt skjøttet på en særs uheldig måte av Asplan-VIAK's ledelse, noe som har ført til et motsetningsforhold mellom utbygger og berørte grunneiere som ikke direkte deltar i utbyggingen, men som vil få beslag/restriksjoner på eiendommene sine som følge av reguleringsplanen, uten å ha blitt tilbudt noen form for kompensasjon.

Etter Fjære Vel sitt syn bør det lages etiske og praktiske kjøreregler for godkjenning av private reguleringsplaner i kommunen, slik at blant annet utbygger må ha aksept fra de berørte grunneiere, med mindre sterke samfunnsmessige hensyn tilsier bruk av tvangsmidler, dvs. ekspropriasjon, noe vi ikke kan se er tilfelle i denne saken. 

I kommentaren til kommuneplanen har vi også gitt uttrykk for vårt syn på estetikk, som synes å være ganske sammenfallende med estetisk veileder for kommunen;

"Tett utbygging tilsier så mangt. Fjære Vel er av den oppfatning at dominerende boligblokker er et fremmedelement i vår sørlandske byggestil og at følgelig bør kun lavblokker, terasseboliger og boliger i kjede tillates i tillegg til eneboliger,  og at både utseende og plassering i landskapet bør nøye vurderes før oppføring blir tillatt.

I så måte bør man også i størst mulig grad unngå drastiske inngrep i landskapet, for eksempel bør flatsprenging av heier unngås og mest mulig vegetasjon bevares ved utbygging av nye boligområder"

I Skjevika, vil man med unntak av de lavblokkene som blir bygd på jordet, legge disse på toppen av heia mot Vikkilen, som blir flatsprengt. Utbygger gjør dette med begrunnelse i kommunens krav til tett utbygging, noe som vil føre til en total forandring av landskapet.

Det er også interessant at det foreslåtte område i sin tid var inkludert i sentrumsplanen, hvor heiene var fredet mot flatsprenging, men i løpet av den 10 år lange prosessen, er området blitt tatt ut av sentrumsplanen, uten at noen er villig til å si hvorfor det ble gjort.

Tett utbygging kunne også vært oppnådd ved å legge terrasseboliger og eller eneboliger i rekke i skråningene på heia og heller lagt ut toppen som friområde, denne gang på utbygger's egen eiendom, og drastiske endringer av landskapet kunne vært unngått.

Dette ville vært i tråd med estetisk veileder for kommunen. Det gjenstår å se om våre politikere vil forholde seg til denne. 

For ordens skyld bør nevnes at undertegnede er eier av en strandeiendom i Skjevika, og har slik sett vært part i reguleringsplanen. Imidlertid ble eiendommen min tatt ut av reguleringsplanen i siste forslag, og jeg er derfor nå i liten grad berørt av denne, men har fått et ganske godt innblikk i prosessen underveis.

Fjære den 2.juni 2011

Arne Ribe

Formann Fjære Vel.