HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE UTKAST TIL KOMMUNEPLAN AV 25.OKTOBER 2010

Fjære Vel har tidligere gitt en høringsuttalelse av 23.11.2008 for kommuneplanen 2010-2022 som er vedlagt. Denne uttalelsen står fortsatt ved lag, ref. vedlegg, med unntak av at daværende spørsmål om Dømmesmoens fremtid som nå synes å være løst, samt ønske om fartsdempende tiltak langs Fjæreveien som nå er innført.

Vi er også svært tilfreds med at gang og sykkelsti gjennom Frivolldalen er kommet med på prioriteringslisten i kommunens trafikksikkerhetsplan, men tillater oss å minne på at vi fortsatt mener at etablering av gang og sykkelsti/fortau langs Fjæreveien bør være en prioritert oppgave. Planlegging av denne bør startes fortest mulig slik at prosjektet kan startes helt eller delvis uten for lang forutgående planperiode når det en gang måtte foreligge midler. Oppsitterne langs veien er også interessert i å vite hva man kan forvente av inngrep.

Utover detaljene nevnt overfor, har Fjære Vel en del prinsipielle betraktninger vedrørende utkastet til kommuneplan foreslått av kommunestyret 25. oktober 2010:

Det mest kritiske punktet vi ser er avveiningen mellom utbygging langs kollektivaksen – i praksis Riksvei 420 -og landbrukets interesser. Hovedgrunnen for utbygging langs kollektivaksen er basert på ønsket om redusert utslipp og påvirkning av fremtidig klima. Samtidig ser vi at vår mest verdifulle landbruksjord i stor grad er lokalisert langs den samme kollektivaksen, og vi ser da en konflikt mellom ønsket om redusert klimapåvirkning og produksjon av mat.

I kommuneplanen er generelt landbruksinteressene godt ivaretatt, men vi aner at i sentrumsnære områder, og for så vidt også i Fevik-området, vil hensynet til bolig og næringsutbygging være sterkere, ref. utbyggingsplaner for området Skjevika.

Fjære Vel er av den oppfatning at vernet av dyrket mark bør styrkes mer i sentrumsnære områder og i nærheten av større konsentrasjoner av tettbebyggelse, ellers vil dette bli en fortløpende prosess hvor grensen for såkalte sentrumsnære områder vil bli gradvis forskjøvet ut fra sentrum og at jordbruket stadig vil bli den tapende part.

Vi vil i denne sammenheng minne om stortingets vedtak i 2006 om at omdisponering av verdifulle jordbruks-ressurser skulle halveres innen 2010. Når man vet at kommunens landareal består av 273 km² og dyrket mark utgjør ca 18 km², burde det være innenfor rekkevidde å leve opp til denne målsettingen.

Det er derfor ønskelig å forskyve presset på utnyttelse av tilgjengelige områder noe ut fra sentrum, og Fjære Vel ønsker således boligprosjekt som Hesnes og Støle velkommen under forutsetning av at nødvendige hensyn til landbruket blir ivaretatt. Videre er det ønskelig med en gradvis utbygging – det er alltid lettere å få aksept for dette i lokalmiljøet, enn når det blir startet en stor samlet utbygging.

Videre mener vi at det bør håndheves som prinsipp fra kommunen vedrørende private utbyggingsplaner, at alle berørte grunneiere er villige til å delta i eventuelle reguleringsplaner, og også må kunne reservere seg når planene foreligger. Sett både fra et etisk og demokratisk synspunkt kan det ikke være slik at utbygger ender opp med tomtene og fortjenesten, mens naboens eiendom blir regulert som fri- eller grøntareal.

At vi fra tid til annen i forbindelse med prosjekter som er av stor samfunnsmessig betydning, må finne oss i at kommunen må regulere områder på tvers av private interesser, er en helt annen sak.

Vi er for øvrig noe forbauset over at kartet over kommuneplanens arealdel 2010-2022 ikke omfatter hele kommunen, og siden arealbruken på kartet er juridisk bindende, synes vi det er et betimelig spørsmål å spørre hva status er i områder i kommunen utenfor kartet.

Vi er også skeptiske til fordelingsnøkkelen 70% konsentrert boligutbygging og 30% eneboliger i fremtiden. Pr. i dag er andelen eneboliger i kommunen 77%, noe som betyr at vi bevisst går inn for en total endring av sammensetning av boligstruktur i forhold til det vi er vant med. Det er mulig det er politisk flertall for dette, men lite sannsynlig at dette er i samsvar med oppfatningen til folk flest. De fleste ønsker seg en rimelig leilighet å kunne starte med, deretter når økonomien tillater å gå over til enebolig, og for en dels vedkommende å gå tilbake til leilighet når man kommer opp i årene.

Sannsynligvis er det riktig at konsentrert utbygging gir en lavere pris og lettere tilgjengelighet for folk som ønsker å skaffe seg bolig, men samtidig er det et spørsmål om tilbud. Økes antallet tilgjengelig eneboliger vil også dette få en positiv innvirkning på prisnivået.

Fjære Vel ønsker derfor at det i større grad blir åpnet for spredt boligbygging i skog og hei både i LNF og hensynsområder grønnstruktur, spesielt langs det eksisterende veisystem i kommunen, under forutsetning av at det ikke går på bekostning av dyrkbar mark, og selvfølgelig at hensyn til nedslagsfelt Rore og etablerte friluftsområder blir ivaretatt.

Det sies for øvrig i forslaget til kommuneplan at man ”skal videreføre positiv holdning til spredt bolig-bebyggelse”, men når det foreløpig resultat i henhold til forslag til kommuneplanen er 15 bo-enheter som er tillatt oppført i LNF-områder, så sier det seg selv at dette vil ha minimal påvirkning på tilbudet i forhold til et antatt behov for 5-7000 boliger frem til år 2035.

Tett utbygging tilsier så mangt. Fjære Vel er av den oppfatning at dominerende boligblokker er et fremmed-element i vår sørlandske byggestil og at følgelig bør kun lavblokker, terrasseboliger og boliger i kjede tillates i tillegg til eneboliger, og at både utseende og plassering i landskapet bør nøye vurderes før oppføring blir tillatt.

I så måte bør man også i størst mulig grad unngå drastiske inngrep i landskapet, f.eks bør flatsprenging av heier unngås og mest mulig vegetasjon bevares ved utbygging av nye boligområder.

Med vennlig hilsen

…………………..

Arne Ribe

Formann Fjære Vel